Gunnlaug Ormstunge oppgave 4.

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet.

Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken.

Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og hva de tenker om hverandre, eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det som blir fortalt. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan også sammenlignes med et referat i dag.Fra for eksempel et fabrikkmøte. Hvor forfatterens mening ikke kommer frem og vi får vite hvem personene er, men ikke noe om dem.

Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når Gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kvellulv, herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd Bjørnsdotter”.

Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.

Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.

Islendingesagaer

Dette er en deadline oppgave som er gjort på 30 minutter. Dette er fakta om islendingesagaer.

Dette er en deadline oppgave som er gjort på 30 minutter. Dette er fakta om islendingesagaer.

Islendingesagaene er den norrøne litteraturens viktigste bidrag til verdenslitteraturen. Handlingen i de fleste sagaene foregår på Island i vikingtiden, men tekstene ble ikke skrevet ned før i perioden 1200-1350. Vi kjenner til i underkant av 40 islendingesagaer. Forfatterne er anonyme, og fortellingene bygger på muntlige beretninger.

Personene i sagaene er i liten grad herre over egen skjebne, men styres av krefter de ikke har kontroll over. En grunnleggende konflikt driver handlingen framover, og til slutt kommer det til en avklaring. Fortelleteknisk veksles det mellom referat og scener. Med få ord blir lange tidsspenn referert, mens tilspissede situasjoner får mye plass i scenisk framstilling. Bare det som er viktig for handlingen, kommer med. Fortellerstemmen er alltid refererende, og personene blir indirekte skildret gjennom replikker, utseende og slektstavler. Bruk av underdrivelser er et vanlig virkemiddel.

Islendingsagaene handler om vanlige menn og kvinner på Island, riktignok av god ætt, men vi møter også vanlige bønder og treller. Handlingen er ofte om en konflikt mellom enkeltindivider eller mellom ætter. Vi møter kvinner og menn i ulike situasjoner der mange slags følelser og mellommenneskelige forhold er skildret: kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet og så videre. Islendingsagaene er meget realistiske. Menneskene som er med er ofte idealiserte, og de utfører bragder på grensen av det mulige. Personene i sagaen er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk. Fortellermåten er objektiv og kjølig. I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenlignet med latinsk litteratur i middelalderen.

Kilde: Cappelen damm

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:AM426_Grettir.jpg

Middelalderen

Middelalderen er mellom 500- 1500 e.kr. Vi kan dele middelalderen inn i tre deler.
Tidilg middelalder (500-1000).Høymiddelalder (1000-1300). Senmiddelalder (1300-1500).

Tidlig middelalder:

Det Sentrale Europa:                                                                                

• Pavekirken vokser seg sterk. 
• Grunnlaget blir lagt for statsdannelse i Frankrike og Tyskland.
• Føydalt statssystem blir utviklet.
• Godseiere og adel vinner makt.
• Bysantisk kunst brer seg til Europa. 
• Skriftkulturen lever i klostrene.
• Lating brukes som skriftspråk.
• Heltefortellinger lever i muntlig form. 

Norge og Norden:

• Navnet "Norge", "nordveien", i bruk på 800-tallet
• .Harald Hårfagre kaller seg "nordmennenes konge".
• Ca. 800-1066 er vikingtida
• Runer blir brukt til innskrifter i Danmark, Sverige og Norge.
• Muntlige fortellinger, både i prosaform og diktform, lever blant folk.

Høy middelalder:

Det sentrale Europa:

•  Folketallet stiger sterkt. 
• Kamp mellom pavemakt og keisermakt.
• Korstog mot muslimer i midtøsten.
• Byene vokser og nye blir anlagt.
• Universiteter i europiske byer.
• Høvisk ridderkultur oppstår i frankrike.
• Fortellinger som Roland og Arthur blir skrevet ned.
• Framføringer av mysteriespill, dramatiseringer av Bibelen.
• 1000-1150: Romansk stil dominerer.
• Fra 1150: Gotisk stil overtar.

Norge og Norden:

• Den katolske kristendommen får feste i Norge.
• Mange kirker blir bygd blant annet stavkirker. 
• 1200-tallet: Norge framstår som en sterk stat med stabil kongemakt.
• 1000-tallet: vi lærer å skrive med latinske bokstaver og lage håndskrevne bøker. 
• 1100-tallet: Historieskriving i Norge og på Island.
• 1200-tallet: Snorres kongesagaer, islendingesagaer og eddadikt blir skrevet ned på Island.
• Kongespeilet blir skrevet i Norge.
• Franske ridderromaner blir oversatt.

Sen middelalder:


Sentral Europa:

• Flere pestbølger rammer Europa.
• Kirken mister autoritet og makt.
• Sterke byer i Italia som Firenze, utvikler de nye åndsretningene humanisme og renessanse.
• Litteratur med humanistisk innhold peker fram mot renessansen, Boccaio og Chaucer er eksempler.
• Ca. 1320: Den guddommelige komedie av Dante Alighieri. 

Norge og Norden:

• Svartedauden rammer Norge hardt.
• Norge går inn i en lang unionstid, tap av selvstendighet.
• Middelalderens skriftkultur går til grunne. 
• Det nørrøne talespråket endrer seg i rening av moderne norsk. 
• Dansk overtar som skriftspråk i landet.