Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland. Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Etter det bodde han hos onkelen sin Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. Det viktigste solefaget var latin. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

 I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og den kanskje mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

 I 1696 hadde Petter Dass skrevet ferdig sitt hovedverk, Nordlands Trompet. I Nordlands Trompet skildrer han den mektige naturen og det barske og godlynte folket i Nordland. Det er delt i to store deler. Den første delen er en generell del med beskrivelser av dyreliv, fiske, fauna, klima, folket, jordbruk og beliggenhet for Nordland. Petter Dass bruker gjennom hele denne delen kontrast som et viktig virkemiddel. Noe som var spesielt ved barokken. I den andre delen av Nordlands Trompet tar han for seg len for len i Nordland og Troms. Her beskriver han mer detaljert hva som kjennetegner de forskjellige stedene. I 1700 ble Petter syk, og de siste årene var preget av mye sykdom og smerter. Petter Dass døde i 1707, og han ble gravlagt under kirkegulvet i Alstadhaug kirke. Han ble elsket av nordlendingene for den folkelige presten han var og alt det han gjorde for dem. Det fortelles at i over hundre år pleide folk å minnes hans død ved å sette inn et mørkt tøystykke i seilet på båtene sine.

 http://alcapone99.blogspot.com/2009/11/herre-gud-ditt-dyre-navn-og-re-petter.html

Dorothe Engelsbretdotter

Dorothe Engelbregtsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen. Faren hennes, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved domkirken. Moren hennes het Anna Wrangel.

24. oktober 1656 giftet Dorothe seg med Ambrosius Hardenbeck, konrektor, kapellan og senere sogneprest. Siden hun vokste opp i et overklassemiljø med teoretisk lærdom, tok hun til seg kunnskap og impulser på ulike områder selv om hun ikke fikk formell utdanning. Hun bodde i København i nesten tre år. Der var det da et aktivt litterært miljø. Gjennom mannen kom hun i kontakt med det tysk-bergenske teologiske og musikalske miljøet.

Dorothes liv var også preget av mye sorg, ettersom bare to av de ni barna hun fikk vokste opp, og mannen hennes døde allerede i 1683.

Dorothe skrev religiøse og sørgmodige salmevers som ble beundret og sunget av mange i hele Norden. Hun hadde også personlig kontakt med både Petter Dass og Thomas Kingo. Kingo møtte hun året etter at mannen hennes døde. Hun ble Norges første kjente kvinnelige forfatter.

I 1678 kom for første gang hovedverket hennes Siælens Sang-Offer ut, som er Dorothes første samling av salmer. Den ble trykt i Oslo og kom opp i 24 opplag i alt.

Dorothe ble hedret og prist av mange kjente diktere på den tiden, og Ludvig Holberg kalte henne ”den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft”.

Det andre store verket hun gav ut var andaktsboka Taare-Offer. Den ble trykt for første gang i 1685. I diktet Afften Psalme, kommer det tydelig fram at hun var preget av sorg og lidelse.

Dorothe Engelbretsdotter vil med det hun skriver, overtale og omvende, formane, gi glede, trøst, undervise, og takke og ære Gud. I tillegg til å bygge på denne klassiske tradisjonen ble hun også en pioner for god diktning på morsmålet. Hun har en naturlig og god ordføring og mestrer det nyoppdagede germanske rytmeprinsippet fullt ut i gode rytmer og rim. Hun bruker både frodige, friske, og til dels frekke litterære bilder og uttrykk i verkene sine.

Dorothe Engelbretsdotter døde 19. februar 1716 i Bergen.

http://www.daria.no/skole/?tekst=10852

Renessansen

Renessansen var fra 1500-tallet til 1800- tallet.

1500-tallet:
- Boktrykkerkunsten forårsaker en medierevolusjon.
- De store oppdagelsene endrer europeernes verdensbilde.
- Pavekirken svekkes, og reformasjon legger grunnlaget for de protestantiske kirkene.

- Begynnende økonomiske oppgangstider, men politisk og kulturelt er Norge i denne perioden et lydrike under Danmark.
- Renessanse og reformasjon styrker dansk skriftspråk og kultur i Norge.

- Mennesket i sentrum.
- Dyrking av fornuft og tankens frihet.
- Interesse for den sansbare verden.
- Begeistring for antikkens Hellas og Roma.

1600-tallet:
- Motereformen, pavekirken slår tilbake.
- En urolig tid i Europa: Kriger, pester og religiøse forfølgelser.

- Mange nordiske kriger.
- Botskristendom, forfølgelser, strenge krav til rettroenhet.
- Kongen i Danmark- Norge eneveldig fra 1660

- Autoritetsdyrkelse
- Kunst til ære for gud
- Kunst til den eneveldige fyrstes ære.
- Sterke følelser, lidenskaper og dramatiske kontraster.
- En dualistisk livsoppfatning.
- Prakt og overdådighet.
- Av og til på grensen til det vulgære, det makabre.
- Glede over det snodde, det buede, det ikke- rettlinjete.

1700-tallet:
- Etter hvert slutt på hekseprosesser og forfølgelser av folk med annen tro og andre meninger.
- Rettferdighet og fornuft som rettesnor for opplysningsfyrstene i Europa.
- Kamp mot adelen og presteskapet, som holder på sine gamle privilegier.
- Den franske revolusjonen i 1789 gjør slutt på eneveldet.
- Moderniteten vokser frem: Industrialisme, kapitalisme, det borgerlige samfunn.

- Fra ca. 1720: Langvarig fred i Norden.
- Befolkningsøkning, økonomisk oppgang.
- Skolevesen og leseferdighet i stadig framvekst.

- Ny beundring for antikkens kultur.
- Tro på den menneskelige fornuft, skepsis til følelser.
- Tro på en bedre verden gjennom kunnskaper, oppdragelse og folkeopplysning.
- Harmoni, likevekt.
- Kritikk mot kirkelig og verdslig autoriteter.
- Mot slutten av århundret: ny følsomhet, politisk opprør, våknende nasjonalfølelse.