Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland. Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Etter det bodde han hos onkelen sin Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. Det viktigste solefaget var latin. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

 I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og den kanskje mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

 I 1696 hadde Petter Dass skrevet ferdig sitt hovedverk, Nordlands Trompet. I Nordlands Trompet skildrer han den mektige naturen og det barske og godlynte folket i Nordland. Det er delt i to store deler. Den første delen er en generell del med beskrivelser av dyreliv, fiske, fauna, klima, folket, jordbruk og beliggenhet for Nordland. Petter Dass bruker gjennom hele denne delen kontrast som et viktig virkemiddel. Noe som var spesielt ved barokken. I den andre delen av Nordlands Trompet tar han for seg len for len i Nordland og Troms. Her beskriver han mer detaljert hva som kjennetegner de forskjellige stedene. I 1700 ble Petter syk, og de siste årene var preget av mye sykdom og smerter. Petter Dass døde i 1707, og han ble gravlagt under kirkegulvet i Alstadhaug kirke. Han ble elsket av nordlendingene for den folkelige presten han var og alt det han gjorde for dem. Det fortelles at i over hundre år pleide folk å minnes hans død ved å sette inn et mørkt tøystykke i seilet på båtene sine.

 http://alcapone99.blogspot.com/2009/11/herre-gud-ditt-dyre-navn-og-re-petter.html

Dorothe Engelsbretdotter

Dorothe Engelbregtsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen. Faren hennes, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved domkirken. Moren hennes het Anna Wrangel.

24. oktober 1656 giftet Dorothe seg med Ambrosius Hardenbeck, konrektor, kapellan og senere sogneprest. Siden hun vokste opp i et overklassemiljø med teoretisk lærdom, tok hun til seg kunnskap og impulser på ulike områder selv om hun ikke fikk formell utdanning. Hun bodde i København i nesten tre år. Der var det da et aktivt litterært miljø. Gjennom mannen kom hun i kontakt med det tysk-bergenske teologiske og musikalske miljøet.

Dorothes liv var også preget av mye sorg, ettersom bare to av de ni barna hun fikk vokste opp, og mannen hennes døde allerede i 1683.

Dorothe skrev religiøse og sørgmodige salmevers som ble beundret og sunget av mange i hele Norden. Hun hadde også personlig kontakt med både Petter Dass og Thomas Kingo. Kingo møtte hun året etter at mannen hennes døde. Hun ble Norges første kjente kvinnelige forfatter.

I 1678 kom for første gang hovedverket hennes Siælens Sang-Offer ut, som er Dorothes første samling av salmer. Den ble trykt i Oslo og kom opp i 24 opplag i alt.

Dorothe ble hedret og prist av mange kjente diktere på den tiden, og Ludvig Holberg kalte henne ”den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft”.

Det andre store verket hun gav ut var andaktsboka Taare-Offer. Den ble trykt for første gang i 1685. I diktet Afften Psalme, kommer det tydelig fram at hun var preget av sorg og lidelse.

Dorothe Engelbretsdotter vil med det hun skriver, overtale og omvende, formane, gi glede, trøst, undervise, og takke og ære Gud. I tillegg til å bygge på denne klassiske tradisjonen ble hun også en pioner for god diktning på morsmålet. Hun har en naturlig og god ordføring og mestrer det nyoppdagede germanske rytmeprinsippet fullt ut i gode rytmer og rim. Hun bruker både frodige, friske, og til dels frekke litterære bilder og uttrykk i verkene sine.

Dorothe Engelbretsdotter døde 19. februar 1716 i Bergen.

http://www.daria.no/skole/?tekst=10852

Renessansen

Renessansen var fra 1500-tallet til 1800- tallet.

1500-tallet:
- Boktrykkerkunsten forårsaker en medierevolusjon.
- De store oppdagelsene endrer europeernes verdensbilde.
- Pavekirken svekkes, og reformasjon legger grunnlaget for de protestantiske kirkene.

- Begynnende økonomiske oppgangstider, men politisk og kulturelt er Norge i denne perioden et lydrike under Danmark.
- Renessanse og reformasjon styrker dansk skriftspråk og kultur i Norge.

- Mennesket i sentrum.
- Dyrking av fornuft og tankens frihet.
- Interesse for den sansbare verden.
- Begeistring for antikkens Hellas og Roma.

1600-tallet:
- Motereformen, pavekirken slår tilbake.
- En urolig tid i Europa: Kriger, pester og religiøse forfølgelser.

- Mange nordiske kriger.
- Botskristendom, forfølgelser, strenge krav til rettroenhet.
- Kongen i Danmark- Norge eneveldig fra 1660

- Autoritetsdyrkelse
- Kunst til ære for gud
- Kunst til den eneveldige fyrstes ære.
- Sterke følelser, lidenskaper og dramatiske kontraster.
- En dualistisk livsoppfatning.
- Prakt og overdådighet.
- Av og til på grensen til det vulgære, det makabre.
- Glede over det snodde, det buede, det ikke- rettlinjete.

1700-tallet:
- Etter hvert slutt på hekseprosesser og forfølgelser av folk med annen tro og andre meninger.
- Rettferdighet og fornuft som rettesnor for opplysningsfyrstene i Europa.
- Kamp mot adelen og presteskapet, som holder på sine gamle privilegier.
- Den franske revolusjonen i 1789 gjør slutt på eneveldet.
- Moderniteten vokser frem: Industrialisme, kapitalisme, det borgerlige samfunn.

- Fra ca. 1720: Langvarig fred i Norden.
- Befolkningsøkning, økonomisk oppgang.
- Skolevesen og leseferdighet i stadig framvekst.

- Ny beundring for antikkens kultur.
- Tro på den menneskelige fornuft, skepsis til følelser.
- Tro på en bedre verden gjennom kunnskaper, oppdragelse og folkeopplysning.
- Harmoni, likevekt.
- Kritikk mot kirkelig og verdslig autoriteter.
- Mot slutten av århundret: ny følsomhet, politisk opprør, våknende nasjonalfølelse.

Glenn Anton og Tassen

Tittel: Glenn Anton og Tassen

Gitt ut:  1998

Forfattar: Thor Soltvedt

Sjanger: Roman

Sidetal: 131

Innleiing

Boka er på 131 sider, og er utgitt av Eide forlag. Forfatteren heiter Thor Soltvedt og har skrive fleire kjente ungdomsbøker, for eksempel boka om Glenn Anton. Thor Soltevedt arbeidar som lektor og er ungdomsforfattar ved sida av. Han bur i Rådal i Bergen. I 2007 hadde han skrive ni bøker. Eg har lese to av bøkene hans og synest at dei er svært kjekke å lesa. Grunnen til at eg likar bøkene hans, er at det er mykje som skjer ,altså mykje handling. Det er lite kjensler med i bøkene. Eg trur boka passar best for ungdom. Og kanskje aller mest for gutar, sidan boka handlar om to gutar som skal finna løysningen på forskjellige problem. Boka er skriven på dialekt, noko som gjer ho svært kjekk å lesa. Dialekten gjer at innhaldet virkar realistisk og skaper liv i teksten.

Referat

Forteljinga startar med at Glenn Anton sit i fengsel etter å ha tent på Bjørgvin yrkesskule. Glenn Anton har bare ein god ven og han heiter Tassen. Glenn Anton si mor bur i USA og han snakkar med henne kvart nyttår. Han synest at ho snakker meir og meir amerikansk for kvart år. Både mora og faren til Tassen drikk mykje alkohol. Stefaren til Tassen har døydd ein tragisk død for nokre år sidan, og Tassen har berre vonde minne etter han. Tassen bur heime hos mora si, og han prøver gjennom internett å få seg ei dame som bur i Australia. Tassen begynner å tenkja på Glenn Anton då han ser på TV at det har brunne ned ei kyrkje i Voss. Tassen skriv eit langt brev til han der han skildrar korleis han har det. Tassen får brev tilbake frå Glenn Anton kor det står korleis han har det i fengsel, og kva han har å gjera på. Tassen prøver å ringa han, men Glenn Anton har brukt opp tida han har lov til å snakka i telefonen når han er i fengsel. Deretter bestemmer Tassen seg for å vitja han i fengsel. Tassen synest at fengslet ser ut som ein ekte fangeleir, slik han har sett det på film. Fengslet er strengt vakta, men Tassen får vitja Glenn Anton. Tassen har problem med å kjenna Glenn Anton igjen. Han har trent i fengselet og forandra utsjånad. Seinere på kvelden får Glenn Anton tillating til å vera med på fotballkamp.

Nokre dagar seinare skriv Tassen eit nytt brev kor han fortel alt han gløymde å seia. Glenn Anton svarer og skriv at han vil rømme frå fengslet, sidan han har vorte valdteken av nokon homoar i fengslet. Tassen tek seg fri frå skulen  for å hjelpa Glenn Anton med og rømma. Dei får også hjelp av ein i klassen til Tassen. Rømningsforsøket er vellukka, og Glenn Anton blir buande i ei hytte utanfor byen. Politiet kjem heim til Tassen for å snakka med han, men Tassen held tett om Glenn Anton. Mora fortel Tassen kven som er hans eigentlege far. Det viser seg at Glenn Anton og Tassen har same far. Sverre, som er far til Tassen og Glenn Anton, flyttar inn hos mora til Tassen. Begge foreldra til Tassen sluttar med alkohol då dei flyttar saman igjen. Faren sel leilegheita for å finansiera turen til London for Glenn Anton. Glenn Anton låner Tassen sitt pass for å koma seg til London. Tassen får trugsmål frå valdtektsmennene i posten. Ein dag etter skulen får Tassen bank av homoane i ein undergang like ved skulen. Tassen sine vener kjem og hjelper han. Dei slår ned ein av homoane, som bli liggjande på bakken og blø, mens dei spring vekk. Dagen etter får Tassen tak i pass og båtbilett for å koma seg til England. På båten møter han ein fengselsbetjent, men klarer å halda seg skjult for han. Tassen får så ei melding frå dama i Australia. Det viser seg at ho er ein 45 år gammal mann. Glenn Anton og Tassen bur nokre veker i London før dei avgjer at dei vil reise til USA, for å bu hos mora til Glenn Anton.

Personskildring av Tassen

Tassen bur saman med mora si i Bergen. Han er 16 år gammal og går på VK 1 do-fag på Bjørgvin vidaregåande skole. Han har berre ein ven, og han heiter Glenn Anton. Tassen veit ikkje kven som er hans biologiske far sidan mora aldri har fortalt han det. Han har vonde minne frå tida med stefaren som var alkoholikar. Tassen heiter eigentleg Tim Svein, men vert kalla for Tassen.

Oppsummering

Boka var lettlest, noko som passar meg særs godt. Boka var interessant å lesa sidan det heile tida skjedde noko nytt og spennande. Det var også passeleg mykje handling, noko som eg synest er viktig for at ei bok skal vera god. Mykje av handlinga skjer på det ytre plan, det vil seia at det ikkje er så mykje om kva personane føler og tenkjer. Eg synest ikkje det er kjekt å berre lesa om kva personar tenkjer og handling på det indre plan blir ofte lett keisamt.

Gunnlaug Ormstunge oppgave 4.

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet.

Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken.

Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og hva de tenker om hverandre, eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det som blir fortalt. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan også sammenlignes med et referat i dag.Fra for eksempel et fabrikkmøte. Hvor forfatterens mening ikke kommer frem og vi får vite hvem personene er, men ikke noe om dem.

Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når Gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kvellulv, herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd Bjørnsdotter”.

Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.

Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.

Islendingesagaer

Dette er en deadline oppgave som er gjort på 30 minutter. Dette er fakta om islendingesagaer.

Dette er en deadline oppgave som er gjort på 30 minutter. Dette er fakta om islendingesagaer.

Islendingesagaene er den norrøne litteraturens viktigste bidrag til verdenslitteraturen. Handlingen i de fleste sagaene foregår på Island i vikingtiden, men tekstene ble ikke skrevet ned før i perioden 1200-1350. Vi kjenner til i underkant av 40 islendingesagaer. Forfatterne er anonyme, og fortellingene bygger på muntlige beretninger.

Personene i sagaene er i liten grad herre over egen skjebne, men styres av krefter de ikke har kontroll over. En grunnleggende konflikt driver handlingen framover, og til slutt kommer det til en avklaring. Fortelleteknisk veksles det mellom referat og scener. Med få ord blir lange tidsspenn referert, mens tilspissede situasjoner får mye plass i scenisk framstilling. Bare det som er viktig for handlingen, kommer med. Fortellerstemmen er alltid refererende, og personene blir indirekte skildret gjennom replikker, utseende og slektstavler. Bruk av underdrivelser er et vanlig virkemiddel.

Islendingsagaene handler om vanlige menn og kvinner på Island, riktignok av god ætt, men vi møter også vanlige bønder og treller. Handlingen er ofte om en konflikt mellom enkeltindivider eller mellom ætter. Vi møter kvinner og menn i ulike situasjoner der mange slags følelser og mellommenneskelige forhold er skildret: kjærlighet, sjalusi, egoisme, raushet og så videre. Islendingsagaene er meget realistiske. Menneskene som er med er ofte idealiserte, og de utfører bragder på grensen av det mulige. Personene i sagaen er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk. Fortellermåten er objektiv og kjølig. I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenlignet med latinsk litteratur i middelalderen.

Kilde: Cappelen damm

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:AM426_Grettir.jpg

Middelalderen

Middelalderen er mellom 500- 1500 e.kr. Vi kan dele middelalderen inn i tre deler.
Tidilg middelalder (500-1000).Høymiddelalder (1000-1300). Senmiddelalder (1300-1500).

Tidlig middelalder:

Det Sentrale Europa:                                                                                

• Pavekirken vokser seg sterk. 
• Grunnlaget blir lagt for statsdannelse i Frankrike og Tyskland.
• Føydalt statssystem blir utviklet.
• Godseiere og adel vinner makt.
• Bysantisk kunst brer seg til Europa. 
• Skriftkulturen lever i klostrene.
• Lating brukes som skriftspråk.
• Heltefortellinger lever i muntlig form. 

Norge og Norden:

• Navnet "Norge", "nordveien", i bruk på 800-tallet
• .Harald Hårfagre kaller seg "nordmennenes konge".
• Ca. 800-1066 er vikingtida
• Runer blir brukt til innskrifter i Danmark, Sverige og Norge.
• Muntlige fortellinger, både i prosaform og diktform, lever blant folk.

Høy middelalder:

Det sentrale Europa:

•  Folketallet stiger sterkt. 
• Kamp mellom pavemakt og keisermakt.
• Korstog mot muslimer i midtøsten.
• Byene vokser og nye blir anlagt.
• Universiteter i europiske byer.
• Høvisk ridderkultur oppstår i frankrike.
• Fortellinger som Roland og Arthur blir skrevet ned.
• Framføringer av mysteriespill, dramatiseringer av Bibelen.
• 1000-1150: Romansk stil dominerer.
• Fra 1150: Gotisk stil overtar.

Norge og Norden:

• Den katolske kristendommen får feste i Norge.
• Mange kirker blir bygd blant annet stavkirker. 
• 1200-tallet: Norge framstår som en sterk stat med stabil kongemakt.
• 1000-tallet: vi lærer å skrive med latinske bokstaver og lage håndskrevne bøker. 
• 1100-tallet: Historieskriving i Norge og på Island.
• 1200-tallet: Snorres kongesagaer, islendingesagaer og eddadikt blir skrevet ned på Island.
• Kongespeilet blir skrevet i Norge.
• Franske ridderromaner blir oversatt.

Sen middelalder:


Sentral Europa:

• Flere pestbølger rammer Europa.
• Kirken mister autoritet og makt.
• Sterke byer i Italia som Firenze, utvikler de nye åndsretningene humanisme og renessanse.
• Litteratur med humanistisk innhold peker fram mot renessansen, Boccaio og Chaucer er eksempler.
• Ca. 1320: Den guddommelige komedie av Dante Alighieri. 

Norge og Norden:

• Svartedauden rammer Norge hardt.
• Norge går inn i en lang unionstid, tap av selvstendighet.
• Middelalderens skriftkultur går til grunne. 
• Det nørrøne talespråket endrer seg i rening av moderne norsk. 
• Dansk overtar som skriftspråk i landet.