Oppsummering av VG2-kurset i norsk

-          Hvilke emner har vi jobbet med:

Vi startet skoleåret med å lære om middelalderen som er tidsrommet fra 500 til 1500 e.kr. Deretter lærte vi om Islendingesagaer som er en sentral del av litteraturhistorien fra middelalderen. Senere fikk jeg tildelt oppgave 4 om Gunnlaug ormstunge som er en skaldesoge fra middelalderen. Etter dette skulle vi skrive en bokanmeldelse av en bok vi hadde lest, hvor jeg valgte å skrive om en bok som heter Glenn Anton og Tassen. Renessansen som er tidsrommet fra 1500 til 1800 – tallet ble den neste oppgaven. Neste bloggoppgave var om Dorothe Engelsbretdotter som var en skribent fra Bergen. Senere skrev vi ett innlegg om Petter Dass som er utdannet prest. Opplysningstiden som er første del av 1700- tallet var perioden hvor det ble ett opprør mot autoritetene i samfunnet. Nasjonsbygging var det siste historiske emnet vi skrev om.

-          Hva husker jeg av dette:

Jeg husker at middelalderen var fra 500 til 1500 e.kr. I middelalderen hadde Norge en sterk kultur, gitt ved for eksempel islendingesagaer. Islendingesagaene er den norrøne litteraturens viktigste bidrag til verdenslitteraturen. Handlingen i de fleste sagaene foregår på Island i vikingtiden, men tekstene ble ikke skrevet ned før i perioden 1200-1350. Vi kjenner til i underkant av 40 islendingesagaer. Samtidig vokser pavekriken frem i sentrale deler av Europa. Man opplever også sterk økning i folketallet i Europa.

Gunnlaug ormstunge er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet.

Renessansen er mennesket i sentrum, og kulturelt svekkes pavekirken. Boktrykkerkunsten blir også oppfunnet i denne perioden. Det er også stor dyrking av fornuft og tankens frihet.

I opplysningstiden var det ett opprør mot autoritetene i samfunnet, spesielt kirken og staten. Folk måtte få lov til og tro og mene hva de ville, og nå kjempet de for tanke-, tros- og ytringsfriheten. Filosofene støttet seg til naturvitenskapen og at dens nye resultat skulle bli tilgjengelig for allmennfolk.

Nasjonsbygging var perioden hvor man la vekt på historie, litteratur, språk og kunst for at Norge som nasjon skulle få seg en egen identitet.

-          Hva har vært den kjekkeste arbeidsmetoden:

Jeg synes den kjekkeste arbeidsmetoden er å skrive ett innlegg om et emne på bloggen, hvor vi har lov til å bruke internett som kilde. Det er på grunn av at bloggen er enkelt å ta med seg videre, slik at man kan bruke kort tid på å repetere mye stoff.

-          Hva synes jeg om det å blogge i skolesammenheng

Jeg synes det er greit å blogge i skolesammenheng på grunn av at det er enkelt å ta med seg stoffet videre når det er skrevet på bloggen.

Nasjonsbygging

Jeg vil nå skrive om hvordan våre tidligere slekter ga Norge som nasjon en egen identitet. Da vil jeg legge vekt på noen emner som historie, litteratur, språk og kunst og skrive om forskjellige mennesker og historiske perioder som har lagt ned mye energi og arbeid for at vår nasjon i dag har en kultur og identitet.

Jeg vil nå ta for meg nasjonens historie i stigende rekkefølge og starter dermed med vikingtiden som var ca 800- tallet til 1100- tallet. Denne tiden gav nordmenn en identitet som store barbariske krigere som likte å plundre. De fleste som bodde i Norge på denne tiden hadde norrøn mytologi som sin religion, men mot slutten av vikingtiden begynte denne religionen å ebbe av og ble erstattet av den kristne religionen. Norge var et kongerike på denne tiden, men det bestod av flere konger som hadde hver sitt territorium. Etter flere år med krig samlet klarte Harald Hårfagre å samle Norge til ett rike som det er i dag.

Middelalderen er en historisk periode fra år ca 500 til ca 1500. Denne perioden ble preget av sterk vekst i det norske samfunnet hvor nye byer vokste til. Antallet av skrivekyndige i Norge steg kraftig og det ble skrevet mer litteratur enn noen gang før. Et eksempel på dette er islendingesagaer som er svært kjent, og har bidratt til å gi Norge en kultur. I 1349 nådde svartedauden Norge og nasjonen led store tap fordi at ca halve den norske befolkningen dødde og antallet skrivekyndige ble meget redusert. Svartedauden betydde slutten for produksjonen av norsk kultur og litteratur. Det tok flere hundre år før Norge reiste seg igjen etter svartedauden, imens ble det en sterk innflytelse fra dansk kultur og litteratur.

P. A. Munch var en del av den generasjon som fikk en betydningsfull mening for byggingen av en felles nasjonal kultur i den norske staten etter 1814. Dette var en oppgave som gav store utfordringer for begavelser innen flere forskjellige områder: Kunst, vitenskap, politikk og litteratur. P. A. Munch var en av de fremste forskerne som la grunnlaget for den moderne norske historieforskningen. Han tegnet også de første Norgeskartene som ble utgitt i hans tid. Munch var for et eget skriftspråk og støttet derfor Ivar Aasen sitt dialektgranskende prosjekt.

Mauritz Hansen var en forfatter som levde på 1800- tallet og var med på å foregripe de nasjonalromantiske ideene. Hansen regnes også som skaperen av den norske romanen og han behersket mange forkjellige sjangere.  ”Luren” er en av Hansen’s mest kjente verk.

Henrik Wergeland blir ofte omtalt som Norges eller Nordens største dikter. Dette er på grunn av at han var Norges største lyriker gjennom tidene og fordi at han er universell i sin tematikk og poesien er svært rik. Wergeland preget Norge sin litteratur i første halvdel av 1800-tallet. Han jobbet sterkt for at Norge skulle skaffe seg en egen identitet og kultur etter skille fra Danmark i 1814.

Bjørnstjerne Bjørnson preget den andre halvdelen av 1800- tallet ved å videreføre arven etter Henrik Wergeland. Bjørnson var en ivrig samfunnsdebattant og han skrev dikt, var folketaler og redaktør. Han behersket mange forskjellige sjangere som for eksempel skuespill, bondefortelling og artikler.

Henrik Ibsen var en norsk dramatiker og lyriker, han har hatt stor betydning både internasjonalt og nasjonalt. Han oppfattes ofte som det moderne dramas far og har inspirert en rekke kjente dramatikere som for eksempel Oscar Wilde og James Joyce. Ibsen var også direktør ved teateret i Oslo inntil det gikk konkurs i 1862.

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge og samlet inn norske folkeeventyr rundt midten av 1800- tallet når nasjonen Norge var på jakt etter en egen identitet og kultur. Folkeeventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn hadde gått muntlig gjennom flere generasjoner.

Sagn er en type sjanger som forteller om krefter mennesker ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. I motsetning til eventyr hvor helten vinner, ender som oftest sagn med nederlag for hovedpersonen.

Landstad og Crøger reiste rund i Norge og samlet folkeviser rund 1850- tallet. Folkeviser kommer opprinnelig fra overklassen, og de handler ofte om kjærlighet og sjalusi mellom mennesker fra høye sosiale lag.

Johan Sebastian Welhaven var en norsk lyriker og litteraturkritiker. Han er kjent som Henrik Wergelands motpol, noe som tilsier at han ville fortsette å ha dansk litteratur og kultur i Norge. Welhaven var mest aktiv i første halvdel av 1800- tallet. Han var romantiker med interesse for estetikk og stilte strenge krav til dikterisk form.

Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker, han er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som heter bokmål i dag. Han var for å fjerne stumme bokstaver og å gjøre skriftspråket mer muntlig. Et eksempel er at han ville skrive filosof istedenfor philosoph.

Ivar Aasen er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk, han er også kjent for sin forskning på forskjellige dialekter i Norge. Og reiste derfor mye rundt når han skulle sette sammen ett felles skriftspråk som han kalte nynorsk.

I andre halvdel av 1800- tallet startet Edvard Grieg å komponere nasjonalromantiske musikk. Han er den norske komponisten som har fått mest internasjonal gjennomslag. Edvard Grieg fikk også svært stor betydning for den norske kulturelle nasjonsbyggingen frem mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Theodor Kittelsen var en norsk maler og tegner. Han er kjent for å ha tegnet illustrasjoner til folkeeventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn. Kittelsen er også meget kjent for å være en av dem som har preget forestillingen om troll og andre naturmystiske vesen. Trollene som han har tegnet er kjent for å se groteske og nifs- vakre ut.

Et av de mest kjente maleriene vi kjenner til i dag er brudeferd i Hardanger som er malt av Adolph Tidemand og Hans Gude. Til sammen malte disse to personene fem malerier sammen. I tillegg malte begge to flere malerier individuelt. Begge var med på å legge grunnlaget for det vi i dag betrakter som gullalder innen norsk malerkunst. Maleriene deres var svært nasjonalistiske fordi at de tok med det som kjennetegner Norge i maleriene sine.  

Man kan med sikkerhet si at Norge for alvor var på jakt etter en egen identitet og kultur etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814. Men at man klarte med stor suksess å finne en egen kultur og identitet for Norge takket være noen ildsjeler som man sent vil glemme.

opplysningstid (1700-talet)

Første del av 1700-tallet kaller vi opplysningstida. I denne perioden var det ett opprør mot autoritetene i samfunnet, spesielt kirken og staten. Folk måtte få lov til og tro og mene hva de ville, og nå kjempet de for tanke-, tros- og ytringsfriheten. Filosofene støttet seg til naturvitenskapen og at dens nye resultat skulle bli tilgjengelig for allmennfolk. Det moderne demokratiet har sin rot i denne tiden, og det bygger på tanken om at alle mennesker er like fra naturen av, og at vi derfor har de samme rettighetene. Folk kjempet for frihet, erfaring og fornuft var viktig, de trodde på framskrittet og mente at samfunnet og tilværelsen kunne endres til det bedre for alle. Blant de mest kjente i spissen for denne saken, er Voltaire og Rousseau. De kalte seg opplysningsmenn, og etter disse har denne delen av 1700-tallet fått navnet opplysningstida.

Opplysningstida gjaldt for et første disse landene, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, men fikk selvfølgelig virkning i Skandinavia også. Før var det kongen, adelen og presteskapet som styrte og dominerte samfunnet. Men nå skulle en ny samfunnsklasse frem, borgerskapet. De drev med handel og industri, og det var disse som stod bak den industrielle revolusjon og utviklingen av det moderne kapitalistiske samfunn. En ny kultur vokste fram, der samtale og diskusjon var viktig. De første aviser og tidsskrifter kom ut på denne tiden. Folk diskuterte alt religionsfrihet til slaveri, folk skulle opplyses. Litteraturen fikk en helt ny og sentral rolle, en friere stilling som et medium der alt gammelt ble kritisert.

Det ble en enorm overgang fra den svulstige og pompøse barokken. Alt ble erstattet av en enklere stil med klarere skiller mellom de forskjellige sjangrene innenfor litteraturen. Barokken talte til følelsene, opplysningstida talte til fornuften. Dramasjangeren ble veldig viktig under opplysningstida. Før hadde skillet mellom tragedie og komedie vært sterkt, og de fulgte hver sin fastsatte regler. Men etter hvert ble tragedien oppfattet som pompøs og man begynte å parodiere den. Men fire prosasjangrer var særlig karakteristiske for denne perioden, epigram, epistel, essay og roman. Den aller viktigste av disse sjangrene var romanen. Det tok litt tid før den kom fram i den dansk-norske litteraturen, men i Frankrike og England vant den fram allerede i midten av hundreåret. Forfatterne la vekt på enkeltindividet, og var opptatt av konkrete forhold.

Den dansk-norske felleslitteraturens talsmann
Ludvig Holberg var den dansk-norske litteraturens talsmann. Han ble født i Bergen i 1684. Han var en lærd mann med brede kunnskaper og kunnskaper. Han studerte i København og bodde hele sitt voksne liv der. Han levde for sine bøker og studier, så han ble aldri gift. Han studerte teologi, men ville ikke bli prest. Han reiste rundt i Europa, og det var her han ble kjent med opplysningstidas tanker. Han var kongetro og tilhenger av eneveldet, men han stilte seg ofte kritisk til det den danske kongen sa og gjorde. Han skrev morsomme komedier som man den dag i dag kan le av, og som samfunnskritiker var han innom alle hjørner, ingen fikk gå fri. Men fremfor alt var Holberg et fornuftsmenneske. I dag er han kjent for komediene sine.

Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland. Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Etter det bodde han hos onkelen sin Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. Det viktigste solefaget var latin. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

 I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og den kanskje mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

 I 1696 hadde Petter Dass skrevet ferdig sitt hovedverk, Nordlands Trompet. I Nordlands Trompet skildrer han den mektige naturen og det barske og godlynte folket i Nordland. Det er delt i to store deler. Den første delen er en generell del med beskrivelser av dyreliv, fiske, fauna, klima, folket, jordbruk og beliggenhet for Nordland. Petter Dass bruker gjennom hele denne delen kontrast som et viktig virkemiddel. Noe som var spesielt ved barokken. I den andre delen av Nordlands Trompet tar han for seg len for len i Nordland og Troms. Her beskriver han mer detaljert hva som kjennetegner de forskjellige stedene. I 1700 ble Petter syk, og de siste årene var preget av mye sykdom og smerter. Petter Dass døde i 1707, og han ble gravlagt under kirkegulvet i Alstadhaug kirke. Han ble elsket av nordlendingene for den folkelige presten han var og alt det han gjorde for dem. Det fortelles at i over hundre år pleide folk å minnes hans død ved å sette inn et mørkt tøystykke i seilet på båtene sine.

 http://alcapone99.blogspot.com/2009/11/herre-gud-ditt-dyre-navn-og-re-petter.html

Dorothe Engelsbretdotter

Dorothe Engelbregtsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen. Faren hennes, Engelbret Jørgenssøn, var rektor og sogneprest ved domkirken. Moren hennes het Anna Wrangel.

24. oktober 1656 giftet Dorothe seg med Ambrosius Hardenbeck, konrektor, kapellan og senere sogneprest. Siden hun vokste opp i et overklassemiljø med teoretisk lærdom, tok hun til seg kunnskap og impulser på ulike områder selv om hun ikke fikk formell utdanning. Hun bodde i København i nesten tre år. Der var det da et aktivt litterært miljø. Gjennom mannen kom hun i kontakt med det tysk-bergenske teologiske og musikalske miljøet.

Dorothes liv var også preget av mye sorg, ettersom bare to av de ni barna hun fikk vokste opp, og mannen hennes døde allerede i 1683.

Dorothe skrev religiøse og sørgmodige salmevers som ble beundret og sunget av mange i hele Norden. Hun hadde også personlig kontakt med både Petter Dass og Thomas Kingo. Kingo møtte hun året etter at mannen hennes døde. Hun ble Norges første kjente kvinnelige forfatter.

I 1678 kom for første gang hovedverket hennes Siælens Sang-Offer ut, som er Dorothes første samling av salmer. Den ble trykt i Oslo og kom opp i 24 opplag i alt.

Dorothe ble hedret og prist av mange kjente diktere på den tiden, og Ludvig Holberg kalte henne ”den største Poetinde, som de Nordiske Riger have haft”.

Det andre store verket hun gav ut var andaktsboka Taare-Offer. Den ble trykt for første gang i 1685. I diktet Afften Psalme, kommer det tydelig fram at hun var preget av sorg og lidelse.

Dorothe Engelbretsdotter vil med det hun skriver, overtale og omvende, formane, gi glede, trøst, undervise, og takke og ære Gud. I tillegg til å bygge på denne klassiske tradisjonen ble hun også en pioner for god diktning på morsmålet. Hun har en naturlig og god ordføring og mestrer det nyoppdagede germanske rytmeprinsippet fullt ut i gode rytmer og rim. Hun bruker både frodige, friske, og til dels frekke litterære bilder og uttrykk i verkene sine.

Dorothe Engelbretsdotter døde 19. februar 1716 i Bergen.

http://www.daria.no/skole/?tekst=10852

Renessansen

Renessansen var fra 1500-tallet til 1800- tallet.

1500-tallet:
- Boktrykkerkunsten forårsaker en medierevolusjon.
- De store oppdagelsene endrer europeernes verdensbilde.
- Pavekirken svekkes, og reformasjon legger grunnlaget for de protestantiske kirkene.

- Begynnende økonomiske oppgangstider, men politisk og kulturelt er Norge i denne perioden et lydrike under Danmark.
- Renessanse og reformasjon styrker dansk skriftspråk og kultur i Norge.

- Mennesket i sentrum.
- Dyrking av fornuft og tankens frihet.
- Interesse for den sansbare verden.
- Begeistring for antikkens Hellas og Roma.

1600-tallet:
- Motereformen, pavekirken slår tilbake.
- En urolig tid i Europa: Kriger, pester og religiøse forfølgelser.

- Mange nordiske kriger.
- Botskristendom, forfølgelser, strenge krav til rettroenhet.
- Kongen i Danmark- Norge eneveldig fra 1660

- Autoritetsdyrkelse
- Kunst til ære for gud
- Kunst til den eneveldige fyrstes ære.
- Sterke følelser, lidenskaper og dramatiske kontraster.
- En dualistisk livsoppfatning.
- Prakt og overdådighet.
- Av og til på grensen til det vulgære, det makabre.
- Glede over det snodde, det buede, det ikke- rettlinjete.

1700-tallet:
- Etter hvert slutt på hekseprosesser og forfølgelser av folk med annen tro og andre meninger.
- Rettferdighet og fornuft som rettesnor for opplysningsfyrstene i Europa.
- Kamp mot adelen og presteskapet, som holder på sine gamle privilegier.
- Den franske revolusjonen i 1789 gjør slutt på eneveldet.
- Moderniteten vokser frem: Industrialisme, kapitalisme, det borgerlige samfunn.

- Fra ca. 1720: Langvarig fred i Norden.
- Befolkningsøkning, økonomisk oppgang.
- Skolevesen og leseferdighet i stadig framvekst.

- Ny beundring for antikkens kultur.
- Tro på den menneskelige fornuft, skepsis til følelser.
- Tro på en bedre verden gjennom kunnskaper, oppdragelse og folkeopplysning.
- Harmoni, likevekt.
- Kritikk mot kirkelig og verdslig autoriteter.
- Mot slutten av århundret: ny følsomhet, politisk opprør, våknende nasjonalfølelse.

Glenn Anton og Tassen

Tittel: Glenn Anton og Tassen

Gitt ut:  1998

Forfattar: Thor Soltvedt

Sjanger: Roman

Sidetal: 131

Innleiing

Boka er på 131 sider, og er utgitt av Eide forlag. Forfatteren heiter Thor Soltvedt og har skrive fleire kjente ungdomsbøker, for eksempel boka om Glenn Anton. Thor Soltevedt arbeidar som lektor og er ungdomsforfattar ved sida av. Han bur i Rådal i Bergen. I 2007 hadde han skrive ni bøker. Eg har lese to av bøkene hans og synest at dei er svært kjekke å lesa. Grunnen til at eg likar bøkene hans, er at det er mykje som skjer ,altså mykje handling. Det er lite kjensler med i bøkene. Eg trur boka passar best for ungdom. Og kanskje aller mest for gutar, sidan boka handlar om to gutar som skal finna løysningen på forskjellige problem. Boka er skriven på dialekt, noko som gjer ho svært kjekk å lesa. Dialekten gjer at innhaldet virkar realistisk og skaper liv i teksten.

Referat

Forteljinga startar med at Glenn Anton sit i fengsel etter å ha tent på Bjørgvin yrkesskule. Glenn Anton har bare ein god ven og han heiter Tassen. Glenn Anton si mor bur i USA og han snakkar med henne kvart nyttår. Han synest at ho snakker meir og meir amerikansk for kvart år. Både mora og faren til Tassen drikk mykje alkohol. Stefaren til Tassen har døydd ein tragisk død for nokre år sidan, og Tassen har berre vonde minne etter han. Tassen bur heime hos mora si, og han prøver gjennom internett å få seg ei dame som bur i Australia. Tassen begynner å tenkja på Glenn Anton då han ser på TV at det har brunne ned ei kyrkje i Voss. Tassen skriv eit langt brev til han der han skildrar korleis han har det. Tassen får brev tilbake frå Glenn Anton kor det står korleis han har det i fengsel, og kva han har å gjera på. Tassen prøver å ringa han, men Glenn Anton har brukt opp tida han har lov til å snakka i telefonen når han er i fengsel. Deretter bestemmer Tassen seg for å vitja han i fengsel. Tassen synest at fengslet ser ut som ein ekte fangeleir, slik han har sett det på film. Fengslet er strengt vakta, men Tassen får vitja Glenn Anton. Tassen har problem med å kjenna Glenn Anton igjen. Han har trent i fengselet og forandra utsjånad. Seinere på kvelden får Glenn Anton tillating til å vera med på fotballkamp.

Nokre dagar seinare skriv Tassen eit nytt brev kor han fortel alt han gløymde å seia. Glenn Anton svarer og skriv at han vil rømme frå fengslet, sidan han har vorte valdteken av nokon homoar i fengslet. Tassen tek seg fri frå skulen  for å hjelpa Glenn Anton med og rømma. Dei får også hjelp av ein i klassen til Tassen. Rømningsforsøket er vellukka, og Glenn Anton blir buande i ei hytte utanfor byen. Politiet kjem heim til Tassen for å snakka med han, men Tassen held tett om Glenn Anton. Mora fortel Tassen kven som er hans eigentlege far. Det viser seg at Glenn Anton og Tassen har same far. Sverre, som er far til Tassen og Glenn Anton, flyttar inn hos mora til Tassen. Begge foreldra til Tassen sluttar med alkohol då dei flyttar saman igjen. Faren sel leilegheita for å finansiera turen til London for Glenn Anton. Glenn Anton låner Tassen sitt pass for å koma seg til London. Tassen får trugsmål frå valdtektsmennene i posten. Ein dag etter skulen får Tassen bank av homoane i ein undergang like ved skulen. Tassen sine vener kjem og hjelper han. Dei slår ned ein av homoane, som bli liggjande på bakken og blø, mens dei spring vekk. Dagen etter får Tassen tak i pass og båtbilett for å koma seg til England. På båten møter han ein fengselsbetjent, men klarer å halda seg skjult for han. Tassen får så ei melding frå dama i Australia. Det viser seg at ho er ein 45 år gammal mann. Glenn Anton og Tassen bur nokre veker i London før dei avgjer at dei vil reise til USA, for å bu hos mora til Glenn Anton.

Personskildring av Tassen

Tassen bur saman med mora si i Bergen. Han er 16 år gammal og går på VK 1 do-fag på Bjørgvin vidaregåande skole. Han har berre ein ven, og han heiter Glenn Anton. Tassen veit ikkje kven som er hans biologiske far sidan mora aldri har fortalt han det. Han har vonde minne frå tida med stefaren som var alkoholikar. Tassen heiter eigentleg Tim Svein, men vert kalla for Tassen.

Oppsummering

Boka var lettlest, noko som passar meg særs godt. Boka var interessant å lesa sidan det heile tida skjedde noko nytt og spennande. Det var også passeleg mykje handling, noko som eg synest er viktig for at ei bok skal vera god. Mykje av handlinga skjer på det ytre plan, det vil seia at det ikkje er så mykje om kva personane føler og tenkjer. Eg synest ikkje det er kjekt å berre lesa om kva personar tenkjer og handling på det indre plan blir ofte lett keisamt.

Gunnlaug Ormstunge oppgave 4.

Dette er en skaldesoge, i skaldesoger er skalder hovedpersonen, her er skalden Gunnlaug hovedpersonen. Handlingen er fra ca år 1000. Sagaen ble skrevet ned i løpet av 1200- tallet.

Handlingen i denne sagaen finner sted omtrent på den tiden da kristendommen gjorde sitt inntog i Norge. Som for eksempel når Ånund og folket hans gjemmer seg i kirken.

Temaet for sagaen er ære, ulykkelig kjærlighet og hat. Store deler av handlingen omhandler hele slekter. Kronologien i sogaen er ubrutt, den går fra start til slutt. Historien hopper ikke fram og tilbake i tid.

Synsvinkelen er autoral, Fortelleren er ikke med. Du får aldri vite hva personene tenker, og hva de tenker om hverandre, eller hva de føler. Fortellermåten er objektiv og likegyldig i det som blir fortalt. Det som fortelles skal være minst mulig dramatisk, og derfor er underdrivelser brukt flittig gjennom hele sagaen. Underdrivelse er for eksempel at en dreper en drage som om at det ikke var noe. Synsvinkelen kan også sammenlignes med et referat i dag.Fra for eksempel et fabrikkmøte. Hvor forfatterens mening ikke kommer frem og vi får vite hvem personene er, men ikke noe om dem.

Fortelleren kommenterer ikke. Han er nøytral gjennom hele fortellingen. Fortellingen er refererende. Som om den som skrev sagaen var med Gunnlaug Ormstunge hele tiden, og kartla alt han gjorde. Forfatteren er allvitende, for eksempel når Gunnlaug reiser til andre land har fortelleren kjennskap til hvem som regjerte der. Dette understreker at fortelleren vet alt og er alle steder. Et annet eksempel på at forfatteren er allvitende kan forstås bedre av følgende eksempel ” Torstein hette ein mann, han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kvellulv, herse fra Noreg, mor til Torstein hette Åsgerd Bjørnsdotter”.

Fortelleren overlater personenes følelser og tanker til mottakerens fantasi. Men med hjelp av kvad føres mottakeren tanker i riktig retning om hva personen tenker og føler. Man får også et inntrykk av personene gjennom handlingene de har gjort. Et eksempel er når Gunnlaug får kne ut av ledd, og da får vi et inntrykk av at han er svak og er kanskje ikke klar for og sloss mot Ravn. Men så setter han kneet på plass og viser at han har viljestyrke.

Fortelleren utdyper seg mer når det skjer viktige hendelser i sogaen. Som når det holdes holmgang. Når han Gunnlaug er skald hos konger kan det stå at han bodde der i ett år uten videre utdypning av oppholdet. ”Gunnlaug var hos kongen om vinteren og var vel vørd”. Viktige hendelser blir ”markert” ved samtaler. For eksempel når Gunnlaug utfordrer Ravn til holmgang.